Treige, treige bloggere. Vi blir latere og latere jo naermere hjemkomsten smyger seg paa, bortsett fra at naa smyger den seg ikke lenger, den stormer imot oss heseblesende, villöyd og fraadende. Det er skummelt og digg paa en gang. Vi gleder oss masse til aa komme hjem til alle fine folk, men det blir ogsaa hardt aa ta farvel med detta kontinentet.
For aa ta opp traaden raskt og unnasluntrende der jeg stanset sist: Vi kjoerte altsaa rundt i innsjoedistriktet i Argentina med Jenna og David i et par dager foer vi skiltes ad. Det var trivelig, vakkert og voksent. Aa ha en egen bil i noen dager ga skikkelig medsmak, og innsjöene var ekstraordinaert blaa, innbydende og iskalde. Det ble derfor ingen bading. Men paa ett punkt forvillet vi oss ned til en elv mens vi var paa skogtur, og med en fjellskrent bak oss som vi nettopp hadde sklidd ned paa rumpa, var vi noedt til aa ta av buksene og forsere det vilt kalde vannet. Dritkaldt!!! Og utrolig deilig. Etter avskjeden med Jenna og David, tok vi inn paa et skikkelig koselig hyttelignende hostell i Barriloche, og morgenen etter vaaknet vi opp til snoe. - Stas, roper tösa.
Vi dro etter dette videre til vindistriktet, Mendoza, hvor vi tilbrakte noen dager og syklet rundt paa diverse vingaarder og testet varene. Vin og kjoett! Igjen gjengangere i timeplanen. Rosario, Che´s födeby, var neste stopp og igjen gjorde vi ikke stort annet enn aa gasse oss i ymse godsaker. Her hadde vi ogsaa var foerste "strandtur" siden avskyelige Tamarindo i Costa Rica. Rosario ligger ved en moekkete elv som innbyggere og turister side om side elsker aa jumpe ut i i de itsy bitsy smaa bikiniene sine. Og vi likesaa! Vi badet lykkelige i slammet og svidde flesket i leide strandstoler helt til overmakta (les: kjempesmaa sadistiske mygg og fluer) jaget oss skrikende vekk der fra og bort i baren, der vi drakk dyr öl og saa paa brisne tykksaker spille strandvolley, mens vinden rasket med seg stoler og bord rundt oss. Alt i alt en svimlende herlig dag, og vi trasket fornöyde tilbake til sentrum langs motorveien.
Etter Rosario, dro vi tilbake til Buenos Aires i noen dager for aa shoppe litt, för vi tok nattbussen opp til Iguazu og de utrolig vakre og digre fossefallene der oppe. Herfra smatt vi over grensa til Brasil hvor vi tok förste og beste buss ut til kysten og Ihla la Santa Catarina. Og her fant vi paradis. Etter et par netter i et dyrt partyhostell i Floripa, leide vi oss en scooter for aa utforske öya med det for öye aa finnet et bedre, mer isolert sted, og det fant vi. Lenger sör ligger Praia Solidao og der leide vi oss en leilighet med to balkonger og utsikt over en for det meste folketom, nydelig strand. Vi ble der i ni netter, drakk böttevis med Caipirinhas, grilla mengder med mat, feiret bursdag paa stranden, saa paa delfinene som lekte seg i bukta og badet i bölgene. Perfekt og fryktelig vanskelig aa ta avskjed. Men det gjorde vi altsaa, og naa er vi paa en enda mindre öy, lenger nord, Ihla do Mel. Her regner det, men det er vakkert og avslappende, og vi blir et par dager för vi drar til Rio (!!!).
lørdag 21. november 2009
torsdag 5. november 2009
Argentina - kjoett og vin
Vi forsoemmer kraftig vaare blogplikter om dagen, og det beklager jeg paa det sterkeste. Tida loeper ivrig og vinglete fra oss naa, saa vi maa bite tenna sammen og spurte som h.. etter. Machu Picchu var fantastisk, som forventet. Vi kom opp dit i buss tidlig om morgenen, mens fjellene og ruinene ennaa var skjult av taake og morgendis. Stedet var nydelig, mystisk, utrolig godt bevart og fullstendig beleiret av tykke tyskere, freidige franskmenn og andre herligheter. Men det var fortsatt en sjeldent stor opplevelse. Vi virret rundt nede i ruinene i timesvis og klatret saa opp Huayna Picchu, ved hjelp av munnfuller med coca-blader, og fikk et spektakulaert overblikk over stedet.
Etter at vi endelig fikk kommet oss til Machu Picchu, dro vi til Lima, der vi tilbrakte et par dager foer vi tok flyet til Buenos Aires. Og denne byen tilfredstilte alle forventninger. Antall kilo kjoett vi har fortaert i den byen er usikkert, men helt klart laangt over grensa for hva som er sosialt akseptabelt. Gled dere, vi kommer tilbake lubne, glade og forhaapentligvis heftig brune, om Brasil behandler oss bra.
Etter en ca. ti dager i Buenos Aires, tok vi bussen ned til Puerto Madryn, som ligger ved kysten. Her dro vi ut paa La Peninsula Valdez, hvor vi dro paa hvalsafari i baat og saa sjoeloever og pingviner. Mye moro!! Etter Puerto Madryn dro vi til El Bolson, en nydelig liten hippieby omkranset av snoedekkede fjell, tett skog og ekstremt blaa innsjoer. Her moette vi tilfeldigvis Jenna og David, fra Australia og England, som vi var paa sykkel/baattur med i Bolivia. Etter en del lokalt oel i parken, bestemte vi oss for aa leie bil med dem noen dager etter, for aa kunne virkelig nyte innsjoedistriktet rundt Barriloche, en noksaa by som ligger et par timer nord for El Bolson.
- Naa sitter det et par smaatt irriterende tyskere bak meg og venter paa datamaskin. Gud bedre, naa mater de hverandre. Dette maa avsluttes senere, beklager...-
Etter at vi endelig fikk kommet oss til Machu Picchu, dro vi til Lima, der vi tilbrakte et par dager foer vi tok flyet til Buenos Aires. Og denne byen tilfredstilte alle forventninger. Antall kilo kjoett vi har fortaert i den byen er usikkert, men helt klart laangt over grensa for hva som er sosialt akseptabelt. Gled dere, vi kommer tilbake lubne, glade og forhaapentligvis heftig brune, om Brasil behandler oss bra.
Etter en ca. ti dager i Buenos Aires, tok vi bussen ned til Puerto Madryn, som ligger ved kysten. Her dro vi ut paa La Peninsula Valdez, hvor vi dro paa hvalsafari i baat og saa sjoeloever og pingviner. Mye moro!! Etter Puerto Madryn dro vi til El Bolson, en nydelig liten hippieby omkranset av snoedekkede fjell, tett skog og ekstremt blaa innsjoer. Her moette vi tilfeldigvis Jenna og David, fra Australia og England, som vi var paa sykkel/baattur med i Bolivia. Etter en del lokalt oel i parken, bestemte vi oss for aa leie bil med dem noen dager etter, for aa kunne virkelig nyte innsjoedistriktet rundt Barriloche, en noksaa by som ligger et par timer nord for El Bolson.
- Naa sitter det et par smaatt irriterende tyskere bak meg og venter paa datamaskin. Gud bedre, naa mater de hverandre. Dette maa avsluttes senere, beklager...-
tirsdag 22. september 2009
Bolivia!!
Saa, lenge siden sist naa, og mye vann under broen. Etter Puno og de flytende oeyene, dro vi til den andre siden av Lago Titicaca, der vi tilbrakte noen gode dager paa nordsiden av Isla del Sol. Her bodde vi i en enkel eco-logde drevet av tre broedre, hvorav en av dem, Alfonso, tok oss med opp paa en fjelltopp den foerste kvelden, der vi fikk vaere med paa en solseremoni med baal, rare sigaeretter og mye spiritualitet. Det var stor stas, og Alfonso ba Pachamama ta vare paa oss alle som en. Saa naa er vi trygge hender.
Etter Isla del Sol, dro vi til La Paz, som er verdens hoeyest beliggende hovedstad, og en fin en som saadan. Vi var i hovedstaden i en del dager, trasket rundt i heksemarkedet, drakk oel med unge tyske gutter, ransaket svartemarkedet og elektronikkgata paa utkikk etter nytt kamera, og saa flerfoldige daarlige filmer paa kino. Kamerajakten gikk saa som saa. Plutselig veltet vi oss i Nikon-er, Cannon-er, Sony-er og diverse annet snask, men da var prisen med ett i stiveste laget. Etter en god del frenetisk diskusjon og hodetvisting, bestemte vi oss for aa vente med kamerakjoepet, og noye oss saa lenge med mitt gamle digitalkamera, som vi heldigvis tok med som reserve. Jeg tok glupt nok ikke med kabel til dette kameraet, saa vi maa gaa noen omveier for aa faa bilder inn hit. Men snart, snart, skal dere faa se mer av reisa vaar, bilder og videosnutter:)
Etter La PAz tok vi bussen til Sorata, en vakker liten by som ligger 2 677 meter over havet i Cordillera-fjellkjeden. Her hadde vi herlige late dager paa et fantastisk fint, eldgammelt hotell, som tidligere hadde vaert baade sinnssykehus og fengsel, ifoelge eieren. Vi hadde rom med balkong, og tilbrakte dagene med boeker og godis, mens vi fikk stadige besoek av den fine hagens faste kolibripar. Fra Sorata dro vi til Rurrenabaque, som ligger nord i Bolivia i Amasonas-delen, ved elven Beni. Maaten vi kom oss dit paa var baade spennende, livsfarlig, ekstremt slitsom og kjedelig. Vi startet med jeep i Sorata, kjoerte opp til 4 800 meter og begynte aa sykle svaert saa bratt nedover enden av Cordillerakjeden med proffsykler for fjellsykling. Det var driiiitskummelt og fantastisk morsomt. Andreas var i sitt rette element og syklet fryktloest ned fjellet foerst i gruppa. Mine triggerhappy fingre holdt meg noen sykler bak ham i loepet, med skjelvende knaer og panikkfjes. Men jeg greide meg fint, jeg og (takk gudene for det...) Det tok oss to dager aa sykle ned fjellkjeden og til tider var det ekstremt slitsomt, i oppoverbakke med motvind og sterk sol, til tider var det livsfarlig med store loese steiner i den veldig bratte loeypa, men alle kom frem i god behold. Bortsett fra ei australiensk jente, som falt av sykkelen to ganger i loepet av de forste 20 minuttene den foerste dagen og satt i jeepen resten av sykkelturen:)
Den tredje dagen kjoerte vi jeep i en del timer, var innom en tefabrikk, og endte i Madidi, der vi skulle overlates til en annen turoperatoer, som skulle ta oss med baat resten av veien til Rurrenabaque, med alskens herrrlige aktiviteter paa veien. Vel, vel.. Tursjefen, Ivan, var en dust av proporsjoner, som endte alle setninger med "Thank you very much"og som har perfeksjonert kunsten aa lure turister til aa betale tunge grunker for tullskap. Vi fikk en "utrolig" laererik 30 minutters tur inn i jungelen til en liten dam han paastod det var flust av piraya i og tilbake igjen, og vi fikk delta paa en 30 minutters "night walk" om kvelden. Resten av tiden satt vi i baat eller rundt baalet. Det var vel og bra, og folka paa turen var hyggelige, men pengene vred seg i lomma over aa skulle overlates til idioten Ivan. Detta har vi fiksa opp i naa:) Det strenge, norske paret valset inn paa tour agency-kontoret i La Paz og la fakta paa bordet (tsk tsk).
Uansett, vel fremme i Rurrenabaque storkoste vi oss i dagesvis med den ufattelig fine og rene byen midt inne i jungelen, foer vi dro paa en tre dagers jungeltur, med hyggelige Ben fra Australia og to jungelguider, Milton og Rony. Jungelturen var kjempebra, varm, svett og spennende. Vi var stadig omringet av iltre villsvin som knasket bittesmaa kokosnoetter, hvilket loed som menneskeknokler, og stinket som ville helvete. Et par ganger loep vi til og med etter dem med hjertet i halsen, for aa faa sett dem. Og om natten kunne man hoere dem rundt leiren. Jeg vedder lua mi paa at de ikke var mer enn noen faa meter unna oss til tider, herlig for dem av oss som ikke sovner idet hodet legges paa bakken... Ifoelge Milton kunne de bevege seg i flokker paa opp til 200 stk, og detta er ikke koselige husdyr. Foeler de seg truet, loeper de rett paa. Det skjedde imidlertid ikke (takk gudene igjen), og vi overlevde Amazonas. Jungelen var smekkfull av insekter av alle slag, litt giftige og veldig giftige (...), fugler overalt, en og annen tapir, trolig noen jaguarer (som vi dessverre ikke saa) og saa mye annet som vi aldri kommer til aa vite at en gang eksisterer. Milton var en fantastisk guide og laerte oss mye om plantene og deres medisinske nytte, mens han pushet paa med coca-blader som vi tygget av hjertens lyst for aa holde toersten paa avstand (elvevann med klor i, er IKKE deilig).
Etter jungelturen dro vi tilbake til Rurrenabaque, der Andreas fikk en helseknekk, trolig takket vaere noen glade jungelorganismer, og vi plukket flott etter flott av kroppen.
Naa sitter vi i Cusco, Peru, etter en 22 timers herlig busstur til La Paz og en 15 timers busstur hit, og vi er klare for aa legge blikket paa mystiske og overveldende Machu Picchu. Det skjer om et par dager, foer vi igjen skal vende snuta mot Lima og fly til Buenos Aires, Argentina.
Saa, det var en heseblesende oppdatering av de siste ukene vaare. Hold pusten for visuell dokumentasjon:D
-J-
Etter Isla del Sol, dro vi til La Paz, som er verdens hoeyest beliggende hovedstad, og en fin en som saadan. Vi var i hovedstaden i en del dager, trasket rundt i heksemarkedet, drakk oel med unge tyske gutter, ransaket svartemarkedet og elektronikkgata paa utkikk etter nytt kamera, og saa flerfoldige daarlige filmer paa kino. Kamerajakten gikk saa som saa. Plutselig veltet vi oss i Nikon-er, Cannon-er, Sony-er og diverse annet snask, men da var prisen med ett i stiveste laget. Etter en god del frenetisk diskusjon og hodetvisting, bestemte vi oss for aa vente med kamerakjoepet, og noye oss saa lenge med mitt gamle digitalkamera, som vi heldigvis tok med som reserve. Jeg tok glupt nok ikke med kabel til dette kameraet, saa vi maa gaa noen omveier for aa faa bilder inn hit. Men snart, snart, skal dere faa se mer av reisa vaar, bilder og videosnutter:)
Etter La PAz tok vi bussen til Sorata, en vakker liten by som ligger 2 677 meter over havet i Cordillera-fjellkjeden. Her hadde vi herlige late dager paa et fantastisk fint, eldgammelt hotell, som tidligere hadde vaert baade sinnssykehus og fengsel, ifoelge eieren. Vi hadde rom med balkong, og tilbrakte dagene med boeker og godis, mens vi fikk stadige besoek av den fine hagens faste kolibripar. Fra Sorata dro vi til Rurrenabaque, som ligger nord i Bolivia i Amasonas-delen, ved elven Beni. Maaten vi kom oss dit paa var baade spennende, livsfarlig, ekstremt slitsom og kjedelig. Vi startet med jeep i Sorata, kjoerte opp til 4 800 meter og begynte aa sykle svaert saa bratt nedover enden av Cordillerakjeden med proffsykler for fjellsykling. Det var driiiitskummelt og fantastisk morsomt. Andreas var i sitt rette element og syklet fryktloest ned fjellet foerst i gruppa. Mine triggerhappy fingre holdt meg noen sykler bak ham i loepet, med skjelvende knaer og panikkfjes. Men jeg greide meg fint, jeg og (takk gudene for det...) Det tok oss to dager aa sykle ned fjellkjeden og til tider var det ekstremt slitsomt, i oppoverbakke med motvind og sterk sol, til tider var det livsfarlig med store loese steiner i den veldig bratte loeypa, men alle kom frem i god behold. Bortsett fra ei australiensk jente, som falt av sykkelen to ganger i loepet av de forste 20 minuttene den foerste dagen og satt i jeepen resten av sykkelturen:)
Den tredje dagen kjoerte vi jeep i en del timer, var innom en tefabrikk, og endte i Madidi, der vi skulle overlates til en annen turoperatoer, som skulle ta oss med baat resten av veien til Rurrenabaque, med alskens herrrlige aktiviteter paa veien. Vel, vel.. Tursjefen, Ivan, var en dust av proporsjoner, som endte alle setninger med "Thank you very much"og som har perfeksjonert kunsten aa lure turister til aa betale tunge grunker for tullskap. Vi fikk en "utrolig" laererik 30 minutters tur inn i jungelen til en liten dam han paastod det var flust av piraya i og tilbake igjen, og vi fikk delta paa en 30 minutters "night walk" om kvelden. Resten av tiden satt vi i baat eller rundt baalet. Det var vel og bra, og folka paa turen var hyggelige, men pengene vred seg i lomma over aa skulle overlates til idioten Ivan. Detta har vi fiksa opp i naa:) Det strenge, norske paret valset inn paa tour agency-kontoret i La Paz og la fakta paa bordet (tsk tsk).
Uansett, vel fremme i Rurrenabaque storkoste vi oss i dagesvis med den ufattelig fine og rene byen midt inne i jungelen, foer vi dro paa en tre dagers jungeltur, med hyggelige Ben fra Australia og to jungelguider, Milton og Rony. Jungelturen var kjempebra, varm, svett og spennende. Vi var stadig omringet av iltre villsvin som knasket bittesmaa kokosnoetter, hvilket loed som menneskeknokler, og stinket som ville helvete. Et par ganger loep vi til og med etter dem med hjertet i halsen, for aa faa sett dem. Og om natten kunne man hoere dem rundt leiren. Jeg vedder lua mi paa at de ikke var mer enn noen faa meter unna oss til tider, herlig for dem av oss som ikke sovner idet hodet legges paa bakken... Ifoelge Milton kunne de bevege seg i flokker paa opp til 200 stk, og detta er ikke koselige husdyr. Foeler de seg truet, loeper de rett paa. Det skjedde imidlertid ikke (takk gudene igjen), og vi overlevde Amazonas. Jungelen var smekkfull av insekter av alle slag, litt giftige og veldig giftige (...), fugler overalt, en og annen tapir, trolig noen jaguarer (som vi dessverre ikke saa) og saa mye annet som vi aldri kommer til aa vite at en gang eksisterer. Milton var en fantastisk guide og laerte oss mye om plantene og deres medisinske nytte, mens han pushet paa med coca-blader som vi tygget av hjertens lyst for aa holde toersten paa avstand (elvevann med klor i, er IKKE deilig).
Etter jungelturen dro vi tilbake til Rurrenabaque, der Andreas fikk en helseknekk, trolig takket vaere noen glade jungelorganismer, og vi plukket flott etter flott av kroppen.
Naa sitter vi i Cusco, Peru, etter en 22 timers herlig busstur til La Paz og en 15 timers busstur hit, og vi er klare for aa legge blikket paa mystiske og overveldende Machu Picchu. Det skjer om et par dager, foer vi igjen skal vende snuta mot Lima og fly til Buenos Aires, Argentina.
Saa, det var en heseblesende oppdatering av de siste ukene vaare. Hold pusten for visuell dokumentasjon:D
-J-
onsdag 26. august 2009
Peru
Poteter og Inka kola. Perus to stoltheter.
Costa rica blei gjort unna i en fei. Rakk sá vidt á bli solbrendte og rase i kabel over en dal. Kostbart, men vakkert. Skulle gjerne brukt mer tid der.
Vi startet Peru med á bli tildelt försteklasse pá flyet fra Costa Rica. Dette var ikke ueffent etter nesten tre máneder med gule skolebusser. Vi blei sá i Lima i flere dager. Trengte á handle litt ymse og planlegge reisen videre. Lima var over all forventning en veldig hyggelig by og vi bodde staselig i en av dens finere bydeler. Etter noen dager vende vi med friskt mot snuten sydover for sá á fá den kraftig brendt etter bare noen timer.
Vi hadde planlagt á besöke Islas de Ballestas (fattigmans galapagos) utenfor Pisco, men pá bussen dit kröp noen under setet, skar hull i sekken som stod mellom beina mine og tok kameraet várt. Pisco ble for bare to ár siden rammet av et jordskjelv 7,9 pá richtersskala og sá fölgelig ut som en krigssone. Vi fikk meld tyveriet pá en provisorisk politistasjon og kom oss videre neste dag. Det hele var en heller ubehagelig opplevelse og särlig irriterende siden noen av de fineste motivene hittils har värt i Peru. Det kan ta en stund för vi fár skaffet oss et nytt siden de kun selger digital speilrefleks i Lima
Vi dro videre til Nasca for á se Nasca linjene. Mystiske geometriske former tegnet i jorda for lenge sida. Figurene omfatter bla. dyrefigurer og noe de kaller en astronaut, men som ligner mer pá en klassisk alien. Figurene kan bare ses fra lufta sá vi mátte opp i fly. Et veldig lite fly. Spennende, men kvalmende. De vet til dags dato ikke hvordan eller hvorfor figurene ble lagd.
Etter en natt dro vi sá videre til Ariquipa. Perus paris. En vakkert innrammet koloniby bygget i hvit vulkansk stein. Allerede her merket vi höyden.
Vi har ná värt i Peru i elleve dager og befinner oss i Puno ved Lake Titikaka (ca3800 moh). Puno er en koselig fjellby. Men höyden gjör det ekstremt slitsomt á väre her. Iallefall de förste dagene. Det gár bedre ná. I dag har vi värt pá báttur til de flytende öyene. En diger landsby bygget av en type strá. Opprinnelig for á beskytte seg mot omverden. Her har de kirke og skoler og padler rundt i báter av samme type som Kon Tiki. Folkene her lever fremdeles til en viss grad som de gjorde selv om det jo har blitt en av de störste turistattraksjonene i omrádet.
I morgen veder vi snuten mot Bolivia og Copacabana.
mandag 17. august 2009
Stillehavskysten naa II
Her er noen bilder fra Isla de Ometepe i Nicaragua. Det blir et svare rot med kronologien, men det taales vel:)
Stedet vi bodde paa laa rett paa den stoerste stranda paa Ometepe
Skorpion paa do...
Kyle og Rachel, et amerikansk par vi moette baade her og paa Playa del Tunco i El Salvador. Dette var begynnelsen paa en vaat kveld i Nicaragua.
Stedet vi bodde paa laa rett paa den stoerste stranda paa Ometepe
Skorpion paa do...
Kyle og Rachel, et amerikansk par vi moette baade her og paa Playa del Tunco i El Salvador. Dette var begynnelsen paa en vaat kveld i Nicaragua.
tirsdag 11. august 2009
Costa Rica
Saa, etter en uke i San Juan del Sur, kom vi oss til Costa Rica i dag. Etter tre kyllingbusser og en noe forvirrende grenseovergang, endte vi opp paa et sted som er helt identisk med det forannevnte stedet. Her i Tamarindo er det om mulig enda mer amerikanisert og "sydensk", men Andreas har faatt blod paa tann og vil surfe mer. Han hoppet nemlig opp paa hesten igjen i gaar i San Juan, tok surfetimer, og denne gangen gikk det smertefritt. Han kom seg opp paa flere boelger og var svaert saa fornoeyd. Jeg, derimot, feiget ut og solbadet i stedet, som jeg maa innroemme er en av de mest idiotiske aktiviteter man kan bedrive.. I dag morges var Andreas ivrig og glad etter gaarsdagens boelgeeskapader, og jeg var brent nok en nyanse roedere..
I morgen skal gutten ri boelgene atter en gang, mens jeg grubler hardt paa hva jeg skal ta meg til.
-Itte no mer solbading, vaer saa snill...!-
Kanskje skal jeg forsere og temme en havets hest, jeg og.. Boelgene i disse trakter er ikke uoverkommelige, men vi har ikke penger til surfeopplaering her i Costa Rica, saa jeg maa i tilfelle ta det paa gefühlen. Det gikk jo saa bra sist:)
Vi har bare noen faa dager her i Costa Rica, foer vi flyr til Peru paa loerdag. Neste fase er i emning, og vi gleder oss. Jeg vet jeg lovet bilder i forrige innlegg, men PC-ene rundt omkring er kostbare smaa töser, og de har en tendens til ikke aa oenske kameraoppkobling. Snart, snart skal vi legge ut kjedelige bilder av oss i hammocker og lignende, i fleng, vi har masser!
I morgen skal gutten ri boelgene atter en gang, mens jeg grubler hardt paa hva jeg skal ta meg til.
-Itte no mer solbading, vaer saa snill...!-
Kanskje skal jeg forsere og temme en havets hest, jeg og.. Boelgene i disse trakter er ikke uoverkommelige, men vi har ikke penger til surfeopplaering her i Costa Rica, saa jeg maa i tilfelle ta det paa gefühlen. Det gikk jo saa bra sist:)
Vi har bare noen faa dager her i Costa Rica, foer vi flyr til Peru paa loerdag. Neste fase er i emning, og vi gleder oss. Jeg vet jeg lovet bilder i forrige innlegg, men PC-ene rundt omkring er kostbare smaa töser, og de har en tendens til ikke aa oenske kameraoppkobling. Snart, snart skal vi legge ut kjedelige bilder av oss i hammocker og lignende, i fleng, vi har masser!
mandag 3. august 2009
Stillehavskysten naa
Bildene under er fra en vulkan-hike vi tok til Telica, en av de aktive vulkanene like ved Leon i Nicaragua. Det forrige utbruddet vulkanen hadde, var i 2007, om jeg husker riktig. Etter en del timers noksaa strevsom hike, med tunge ryggsekker og et par sutrete tyskere, kom vi opp til vulkanens krater, som var full av svovelroeyk og alskens demoner og heksetöser. Vi campet bare et par hundre meter fra vulkantoppen, blant gressende hester og kuer, og hiket ned igjen neste dag, til noen lite bemerkelsesverdige mud pools med kokende leire. Om kvelden drakk vi oss saerdeles beduggede med den ene guiden fra turen, Mark fra Canada, en hyggelig mann.
(Det herlige bikinibildet lengst nede, som Andreas, uten noen form for klarering, la inn for eget forgodtbefinnende (...), er fra et vannfall vi gikk til utenfor Esteli, foer vi kom til Leon.)
Etter Leon, dro vi rett ut til Isla de Ometepe, som er den stoerste oeya i Lago De Nicaragua, som igjen er den stoerste innsjoeen i Sentral-Amerika. Her utforsket vi ikke stort annet enn stranda, hammockene og noen flasker med rom. Dette igjen var fantastisk digg, og vi har trent latmannsmuskelen godt naa. Den strutter og flexer, og foerer oss videre paa turen. (Vi glemte kameraet paa hostellet, saa bilder fra vaare dager i fullstendig dekadanse kommer senere.)
I dag kom vi til San Juan Del Sur, en kystby paa stillehavssiden av Nicaragua, like ved grensa til Costa Rica. Faktisk (...) leker vi med tanken paa aa proeve oss paa surfingen igjen, denne gangen paa en noget mer begynnervennlig strand. Men naa om dagen mangler vi litt tiltak, vi er klare for Peru naa, og utsetter til stadighet aa dra til Costa Rica, som er ekstremt dyrt. Vi proever aa spare penger, med og uten hell, til Machu Picchu, som er kostbart, men saa klart med en svaert saa sterk appell. Pengesparing er virkelig en djevelsk aktivitet. Vi evner aa spare penger paa de mest idiotiske ting, som for eksempel et par kroners billigere middag, for saa aa blaase penger gladelig og leende bort paa utaallige flasker Flor de Caña. For eksempel leker vi ogsaa med tanken paa aa ta inn paa et svinedyrt hostell borti gata her, hvor rommet kommer med balkong, eget bad, kabel-Tv, air cond. OG kjoekken...men som ogsa koster 30 dollar natta, som her nede er en "svimlende" sum:)
Hva vi ender opp med aa gjoere de neste dagene, vet da gudene.. Kanskje aapner vi lommeboka for dyptvannsfiske, snorkling, surfing, latskap paa dyre hotellrom eller noe annet stas. Eller vi legger oss paa stranda her nede og svir oss enda mer lillabrune enn vi til naa har maktet aa faa til, mens pengene godter seg trygt i lomma og droemmer om ville fjell og inkamystikk.
-J-
(Det herlige bikinibildet lengst nede, som Andreas, uten noen form for klarering, la inn for eget forgodtbefinnende (...), er fra et vannfall vi gikk til utenfor Esteli, foer vi kom til Leon.)
Etter Leon, dro vi rett ut til Isla de Ometepe, som er den stoerste oeya i Lago De Nicaragua, som igjen er den stoerste innsjoeen i Sentral-Amerika. Her utforsket vi ikke stort annet enn stranda, hammockene og noen flasker med rom. Dette igjen var fantastisk digg, og vi har trent latmannsmuskelen godt naa. Den strutter og flexer, og foerer oss videre paa turen. (Vi glemte kameraet paa hostellet, saa bilder fra vaare dager i fullstendig dekadanse kommer senere.)
I dag kom vi til San Juan Del Sur, en kystby paa stillehavssiden av Nicaragua, like ved grensa til Costa Rica. Faktisk (...) leker vi med tanken paa aa proeve oss paa surfingen igjen, denne gangen paa en noget mer begynnervennlig strand. Men naa om dagen mangler vi litt tiltak, vi er klare for Peru naa, og utsetter til stadighet aa dra til Costa Rica, som er ekstremt dyrt. Vi proever aa spare penger, med og uten hell, til Machu Picchu, som er kostbart, men saa klart med en svaert saa sterk appell. Pengesparing er virkelig en djevelsk aktivitet. Vi evner aa spare penger paa de mest idiotiske ting, som for eksempel et par kroners billigere middag, for saa aa blaase penger gladelig og leende bort paa utaallige flasker Flor de Caña. For eksempel leker vi ogsaa med tanken paa aa ta inn paa et svinedyrt hostell borti gata her, hvor rommet kommer med balkong, eget bad, kabel-Tv, air cond. OG kjoekken...men som ogsa koster 30 dollar natta, som her nede er en "svimlende" sum:)
Hva vi ender opp med aa gjoere de neste dagene, vet da gudene.. Kanskje aapner vi lommeboka for dyptvannsfiske, snorkling, surfing, latskap paa dyre hotellrom eller noe annet stas. Eller vi legger oss paa stranda her nede og svir oss enda mer lillabrune enn vi til naa har maktet aa faa til, mens pengene godter seg trygt i lomma og droemmer om ville fjell og inkamystikk.
-J-
Abonner på:
Innlegg (Atom)