Brasil - strender og latskap

Treige, treige bloggere. Vi blir latere og latere jo naermere hjemkomsten smyger seg paa, bortsett fra at naa smyger den seg ikke lenger, den stormer imot oss heseblesende, villöyd og fraadende. Det er skummelt og digg paa en gang. Vi gleder oss masse til aa komme hjem til alle fine folk, men det blir ogsaa hardt aa ta farvel med detta kontinentet.
For aa ta opp traaden raskt og unnasluntrende der jeg stanset sist: Vi kjoerte altsaa rundt i innsjoedistriktet i Argentina med Jenna og David i et par dager foer vi skiltes ad. Det var trivelig, vakkert og voksent. Aa ha en egen bil i noen dager ga skikkelig medsmak, og innsjöene var ekstraordinaert blaa, innbydende og iskalde. Det ble derfor ingen bading. Men paa ett punkt forvillet vi oss ned til en elv mens vi var paa skogtur, og med en fjellskrent bak oss som vi nettopp hadde sklidd ned paa rumpa, var vi noedt til aa ta av buksene og forsere det vilt kalde vannet. Dritkaldt!!! Og utrolig deilig. Etter avskjeden med Jenna og David, tok vi inn paa et skikkelig koselig hyttelignende hostell i Barriloche, og morgenen etter vaaknet vi opp til snoe. - Stas, roper tösa.
Vi dro etter dette videre til vindistriktet, Mendoza, hvor vi tilbrakte noen dager og syklet rundt paa diverse vingaarder og testet varene. Vin og kjoett! Igjen gjengangere i timeplanen. Rosario, Che´s födeby, var neste stopp og igjen gjorde vi ikke stort annet enn aa gasse oss i ymse godsaker. Her hadde vi ogsaa var foerste "strandtur" siden avskyelige Tamarindo i Costa Rica. Rosario ligger ved en moekkete elv som innbyggere og turister side om side elsker aa jumpe ut i i de itsy bitsy smaa bikiniene sine. Og vi likesaa! Vi badet lykkelige i slammet og svidde flesket i leide strandstoler helt til overmakta (les: kjempesmaa sadistiske mygg og fluer) jaget oss skrikende vekk der fra og bort i baren, der vi drakk dyr öl og saa paa brisne tykksaker spille strandvolley, mens vinden rasket med seg stoler og bord rundt oss. Alt i alt en svimlende herlig dag, og vi trasket fornöyde tilbake til sentrum langs motorveien.
Etter Rosario, dro vi tilbake til Buenos Aires i noen dager for aa shoppe litt, för vi tok nattbussen opp til Iguazu og de utrolig vakre og digre fossefallene der oppe. Herfra smatt vi over grensa til Brasil hvor vi tok förste og beste buss ut til kysten og Ihla la Santa Catarina. Og her fant vi paradis. Etter et par netter i et dyrt partyhostell i Floripa, leide vi oss en scooter for aa utforske öya med det for öye aa finnet et bedre, mer isolert sted, og det fant vi. Lenger sör ligger Praia Solidao og der leide vi oss en leilighet med to balkonger og utsikt over en for det meste folketom, nydelig strand. Vi ble der i ni netter, drakk böttevis med Caipirinhas, grilla mengder med mat, feiret bursdag paa stranden, saa paa delfinene som lekte seg i bukta og badet i bölgene. Perfekt og fryktelig vanskelig aa ta avskjed. Men det gjorde vi altsaa, og naa er vi paa en enda mindre öy, lenger nord, Ihla do Mel. Her regner det, men det er vakkert og avslappende, og vi blir et par dager för vi drar til Rio (!!!).