Nicaragua!

Saa, naa er vi kommet oss til Nicaragua, det sjette landet saa langt paa turen. Vi har blitt svaert saa komfortable med kollektivtrafikken for folket her, og har paa to dager tatt chicken bus paa chicken bus for aa komme oss hit til Esteli i Nicaragua. I gaar sveipet vi innom tre land, El Salvador, Honduras og endelig Nicaragua. Dessverre blir ikke Honduras en del av turen vaar denne gangen, baade paa grunn av problemene som rir landet naa og tidspress. Men saann er´e bare...

Jeg maa si at chicken bus er en av de mest underholdende, morsomme, frustrerende og utmattende maater aa reise paa. Og, man vet aldri hvilken pris man faar, eller hvor man blir kastet av for saa aa bli presset inn i en ny buss paa vei til gudene vet hvor. Naar det er sagt, saa er dette en utrolig billig maate aa reise paa, mens turist-shuttlebussene er idiotdyre og fjollekomfortable..:) Vi toffer oss naa, og fniser av gringoene som bruker smaa formuer paa aa komme seg fra A til B, mens vi bruker en slikk og ingenting.


Etter at jeg (Jannicke) endelig ble i brukbar form igjen, dro vi altsaa fra San Salvador til kysten av El Salvador. Vi tilbrakte noen fine og til tider nervepirrende dager paa Playa Del Tunca som ligger ved kystbyen La Libertad. Her kom vi oss endelig opp paa et surfebrett, naer sagt, og det gikk

RETT AAT HELVETE!

I hvert fall for min del. Andreas er toffere enn meg og holdt ut lenger i de vanvittig store boelgene: Vi var noget dumme og valgte aa ikke (...) dra til nabostranda, som visstnok skulle vaere bedre for nybegynnere, og kastet oss i stedet, uten noen instruksjoner, uti sammen med rutinerte surfere.
Vi er naa en erfaring, og flere traumer, rikere, men heldigvis i live og med alle lemmer i behold, sett bort ifra noen skraper her og der. Jeg innbiller meg (saa klart) at jeg saa doeden i hvitoeyet og kastet inn haandkleet rimelig kjapt. Det etter aa ha kjempet forgjeves for aa komme meg ut av en svaert saa kjip stroem som ikke ga slipp paa meg, helt til, flaut nok, en fyr kom svoemmende ut til meg og dro meg innover mot land. Vel fem-syv meter fra fastland peker han bakover paa en kommende boelge og roper "fuerte"(stor, sterk) foer han svoemmer sin vei. Saa jeg padler som et vilt helvete innover, surfer saa (paa magen, saa klart) paa denne "enorme" faenskapen og kastes inn paa grunna, som herlig nok et dekket av digre rullesteiner, faar brettet i haka og stabber panisk opp paa land med skjelvende knaer, mens jeg sverger paa at jeg aldri, ALDRI, skal opp paa et satans surfebrett igjen. Stakkars Andreas fikk eder, bannskap og Jannickes svaert lite rettmessige aggresjon mot havet rett i ansiktet, etter at hun fant brettet hans flytende som en eierloes og druknet hund inne paa grunna uten at gutten var noe sted aa se, og vel fem timer senere var vi venner igjen:D Herligt!!
Kanskje vi proever igjen i Costa Rica, eller noe, paa en strand med soete smaa miniboelger.. Jeg tror Andreas kan faa det til bra, han har i hvert fall motet til det, og jeg tror ogsaa at det vil ta litt tid foer jeg og dette Havet blir gode venner igjen. Men jeg lover aa proeve.

Naa er vi altsaa i Esteli i Nicaragua. Andreas var her for en aatte aar siden og kjenner noen folk her, som vi skal proeve aa komme i kontakt med. Vi haaper paa fest og moro med lokalfolket.

Nicaragua har gitt et godt foersteinntrykk, groent, frodig og med et mildt og vennlig folk. Detta blir bra!

-Jannicke-