Peru

Poteter og Inka kola. Perus to stoltheter.

Costa rica blei gjort unna i en fei. Rakk sá vidt á bli solbrendte og rase i kabel over en dal. Kostbart, men vakkert. Skulle gjerne brukt mer tid der.

Vi startet Peru med á bli tildelt försteklasse pá flyet fra Costa Rica. Dette var ikke ueffent etter nesten tre máneder med gule skolebusser. Vi blei sá i Lima i flere dager. Trengte á handle litt ymse og planlegge reisen videre. Lima var over all forventning en veldig hyggelig by og vi bodde staselig i en av dens finere bydeler. Etter noen dager vende vi med friskt mot snuten sydover for sá á fá den kraftig brendt etter bare noen timer.

Vi hadde planlagt á besöke Islas de Ballestas (fattigmans galapagos) utenfor Pisco, men pá bussen dit kröp noen under setet, skar hull i sekken som stod mellom beina mine og tok kameraet várt. Pisco ble for bare to ár siden rammet av et jordskjelv 7,9 pá richtersskala og sá fölgelig ut som en krigssone. Vi fikk meld tyveriet pá en provisorisk politistasjon og kom oss videre neste dag. Det hele var en heller ubehagelig opplevelse og särlig irriterende siden noen av de fineste motivene hittils har värt i Peru. Det kan ta en stund för vi fár skaffet oss et nytt siden de kun selger digital speilrefleks i Lima

Vi dro videre til Nasca for á se Nasca linjene. Mystiske geometriske former tegnet i jorda for lenge sida. Figurene omfatter bla. dyrefigurer og noe de kaller en astronaut, men som ligner mer pá en klassisk alien. Figurene kan bare ses fra lufta sá vi mátte opp i fly. Et veldig lite fly. Spennende, men kvalmende. De vet til dags dato ikke hvordan eller hvorfor figurene ble lagd.

Etter en natt dro vi sá videre til Ariquipa. Perus paris. En vakkert innrammet koloniby bygget i hvit vulkansk stein. Allerede her merket vi höyden.

Vi har ná värt i Peru i elleve dager og befinner oss i Puno ved Lake Titikaka (ca3800 moh). Puno er en koselig fjellby. Men höyden gjör det ekstremt slitsomt á väre her. Iallefall de förste dagene. Det gár bedre ná. I dag har vi värt pá báttur til de flytende öyene. En diger landsby bygget av en type strá. Opprinnelig for á beskytte seg mot omverden. Her har de kirke og skoler og padler rundt i báter av samme type som Kon Tiki. Folkene her lever fremdeles til en viss grad som de gjorde selv om det jo har blitt en av de störste turistattraksjonene i omrádet.

I morgen veder vi snuten mot Bolivia og Copacabana.

Stillehavskysten naa II

Her er noen bilder fra Isla de Ometepe i Nicaragua. Det blir et svare rot med kronologien, men det taales vel:)






Stedet vi bodde paa laa rett paa den stoerste stranda paa Ometepe



Skorpion paa do...



Kyle og Rachel, et amerikansk par vi moette baade her og paa Playa del Tunco i El Salvador. Dette var begynnelsen paa en vaat kveld i Nicaragua.

Costa Rica

Saa, etter en uke i San Juan del Sur, kom vi oss til Costa Rica i dag. Etter tre kyllingbusser og en noe forvirrende grenseovergang, endte vi opp paa et sted som er helt identisk med det forannevnte stedet. Her i Tamarindo er det om mulig enda mer amerikanisert og "sydensk", men Andreas har faatt blod paa tann og vil surfe mer. Han hoppet nemlig opp paa hesten igjen i gaar i San Juan, tok surfetimer, og denne gangen gikk det smertefritt. Han kom seg opp paa flere boelger og var svaert saa fornoeyd. Jeg, derimot, feiget ut og solbadet i stedet, som jeg maa innroemme er en av de mest idiotiske aktiviteter man kan bedrive.. I dag morges var Andreas ivrig og glad etter gaarsdagens boelgeeskapader, og jeg var brent nok en nyanse roedere..

I morgen skal gutten ri boelgene atter en gang, mens jeg grubler hardt paa hva jeg skal ta meg til.

-Itte no mer solbading, vaer saa snill...!-

Kanskje skal jeg forsere og temme en havets hest, jeg og.. Boelgene i disse trakter er ikke uoverkommelige, men vi har ikke penger til surfeopplaering her i Costa Rica, saa jeg maa i tilfelle ta det paa gefühlen. Det gikk jo saa bra sist:)

Vi har bare noen faa dager her i Costa Rica, foer vi flyr til Peru paa loerdag. Neste fase er i emning, og vi gleder oss. Jeg vet jeg lovet bilder i forrige innlegg, men PC-ene rundt omkring er kostbare smaa töser, og de har en tendens til ikke aa oenske kameraoppkobling. Snart, snart skal vi legge ut kjedelige bilder av oss i hammocker og lignende, i fleng, vi har masser!

Stillehavskysten naa

Bildene under er fra en vulkan-hike vi tok til Telica, en av de aktive vulkanene like ved Leon i Nicaragua. Det forrige utbruddet vulkanen hadde, var i 2007, om jeg husker riktig. Etter en del timers noksaa strevsom hike, med tunge ryggsekker og et par sutrete tyskere, kom vi opp til vulkanens krater, som var full av svovelroeyk og alskens demoner og heksetöser. Vi campet bare et par hundre meter fra vulkantoppen, blant gressende hester og kuer, og hiket ned igjen neste dag, til noen lite bemerkelsesverdige mud pools med kokende leire. Om kvelden drakk vi oss saerdeles beduggede med den ene guiden fra turen, Mark fra Canada, en hyggelig mann.

(Det herlige bikinibildet lengst nede, som Andreas, uten noen form for klarering, la inn for eget forgodtbefinnende (...), er fra et vannfall vi gikk til utenfor Esteli, foer vi kom til Leon.)

Etter Leon, dro vi rett ut til Isla de Ometepe, som er den stoerste oeya i Lago De Nicaragua, som igjen er den stoerste innsjoeen i Sentral-Amerika. Her utforsket vi ikke stort annet enn stranda, hammockene og noen flasker med rom. Dette igjen var fantastisk digg, og vi har trent latmannsmuskelen godt naa. Den strutter og flexer, og foerer oss videre paa turen. (Vi glemte kameraet paa hostellet, saa bilder fra vaare dager i fullstendig dekadanse kommer senere.)

I dag kom vi til San Juan Del Sur, en kystby paa stillehavssiden av Nicaragua, like ved grensa til Costa Rica. Faktisk (...) leker vi med tanken paa aa proeve oss paa surfingen igjen, denne gangen paa en noget mer begynnervennlig strand. Men naa om dagen mangler vi litt tiltak, vi er klare for Peru naa, og utsetter til stadighet aa dra til Costa Rica, som er ekstremt dyrt. Vi proever aa spare penger, med og uten hell, til Machu Picchu, som er kostbart, men saa klart med en svaert saa sterk appell. Pengesparing er virkelig en djevelsk aktivitet. Vi evner aa spare penger paa de mest idiotiske ting, som for eksempel et par kroners billigere middag, for saa aa blaase penger gladelig og leende bort paa utaallige flasker Flor de Caña. For eksempel leker vi ogsaa med tanken paa aa ta inn paa et svinedyrt hostell borti gata her, hvor rommet kommer med balkong, eget bad, kabel-Tv, air cond. OG kjoekken...men som ogsa koster 30 dollar natta, som her nede er en "svimlende" sum:)

Hva vi ender opp med aa gjoere de neste dagene, vet da gudene.. Kanskje aapner vi lommeboka for dyptvannsfiske, snorkling, surfing, latskap paa dyre hotellrom eller noe annet stas. Eller vi legger oss paa stranda her nede og svir oss enda mer lillabrune enn vi til naa har maktet aa faa til, mens pengene godter seg trygt i lomma og droemmer om ville fjell og inkamystikk.

-J-

telica Leon

Nicaragua!

Saa, naa er vi kommet oss til Nicaragua, det sjette landet saa langt paa turen. Vi har blitt svaert saa komfortable med kollektivtrafikken for folket her, og har paa to dager tatt chicken bus paa chicken bus for aa komme oss hit til Esteli i Nicaragua. I gaar sveipet vi innom tre land, El Salvador, Honduras og endelig Nicaragua. Dessverre blir ikke Honduras en del av turen vaar denne gangen, baade paa grunn av problemene som rir landet naa og tidspress. Men saann er´e bare...

Jeg maa si at chicken bus er en av de mest underholdende, morsomme, frustrerende og utmattende maater aa reise paa. Og, man vet aldri hvilken pris man faar, eller hvor man blir kastet av for saa aa bli presset inn i en ny buss paa vei til gudene vet hvor. Naar det er sagt, saa er dette en utrolig billig maate aa reise paa, mens turist-shuttlebussene er idiotdyre og fjollekomfortable..:) Vi toffer oss naa, og fniser av gringoene som bruker smaa formuer paa aa komme seg fra A til B, mens vi bruker en slikk og ingenting.


Etter at jeg (Jannicke) endelig ble i brukbar form igjen, dro vi altsaa fra San Salvador til kysten av El Salvador. Vi tilbrakte noen fine og til tider nervepirrende dager paa Playa Del Tunca som ligger ved kystbyen La Libertad. Her kom vi oss endelig opp paa et surfebrett, naer sagt, og det gikk

RETT AAT HELVETE!

I hvert fall for min del. Andreas er toffere enn meg og holdt ut lenger i de vanvittig store boelgene: Vi var noget dumme og valgte aa ikke (...) dra til nabostranda, som visstnok skulle vaere bedre for nybegynnere, og kastet oss i stedet, uten noen instruksjoner, uti sammen med rutinerte surfere.
Vi er naa en erfaring, og flere traumer, rikere, men heldigvis i live og med alle lemmer i behold, sett bort ifra noen skraper her og der. Jeg innbiller meg (saa klart) at jeg saa doeden i hvitoeyet og kastet inn haandkleet rimelig kjapt. Det etter aa ha kjempet forgjeves for aa komme meg ut av en svaert saa kjip stroem som ikke ga slipp paa meg, helt til, flaut nok, en fyr kom svoemmende ut til meg og dro meg innover mot land. Vel fem-syv meter fra fastland peker han bakover paa en kommende boelge og roper "fuerte"(stor, sterk) foer han svoemmer sin vei. Saa jeg padler som et vilt helvete innover, surfer saa (paa magen, saa klart) paa denne "enorme" faenskapen og kastes inn paa grunna, som herlig nok et dekket av digre rullesteiner, faar brettet i haka og stabber panisk opp paa land med skjelvende knaer, mens jeg sverger paa at jeg aldri, ALDRI, skal opp paa et satans surfebrett igjen. Stakkars Andreas fikk eder, bannskap og Jannickes svaert lite rettmessige aggresjon mot havet rett i ansiktet, etter at hun fant brettet hans flytende som en eierloes og druknet hund inne paa grunna uten at gutten var noe sted aa se, og vel fem timer senere var vi venner igjen:D Herligt!!
Kanskje vi proever igjen i Costa Rica, eller noe, paa en strand med soete smaa miniboelger.. Jeg tror Andreas kan faa det til bra, han har i hvert fall motet til det, og jeg tror ogsaa at det vil ta litt tid foer jeg og dette Havet blir gode venner igjen. Men jeg lover aa proeve.

Naa er vi altsaa i Esteli i Nicaragua. Andreas var her for en aatte aar siden og kjenner noen folk her, som vi skal proeve aa komme i kontakt med. Vi haaper paa fest og moro med lokalfolket.

Nicaragua har gitt et godt foersteinntrykk, groent, frodig og med et mildt og vennlig folk. Detta blir bra!

-Jannicke-

SAN SALVADOR

Kommet fram til San Salvador. Lite som minner om frelseren her. Jannicke har vedvarende mageonde og holder sengen, men Andreas har kjöpt mirakelkur og háper pá friskmelding i morra. Pröver á utforske byen i dag, men det er litt vanskelig. De fleste butikker og restauranter ser ut som fengsel, med gitter og beväpna vakter. Varmen er pátagelig. Det samme er tilstedevärelsen av samtlige amerikanske drittkjeder. Sitter pá universitetsomrádet ná og skal pröve á bevege meg vestover i byen hvis sola gir litt slipp. Universitetet er det eneste sá langt som ikke virker gjennomsyret av usa. Virker som om studentene her er hakket mer politiskengasjert en hjemme og lener seg godt mot venstre. Vel vel. Hvis jannicke er frisk nok i morra drar vi til kysten for á pröve surfeferdighetene.

Gleder oss til stranda ná!

-andreas-